Mer motiverte selgere: 5 grunner til at Norge er skapt for gamification

Med gamification tar vi elementer og prinsipper som vi kjenner fra dataspill, og bruker det på arbeidsplassen. Metodikken minner mye om de vanedannende elementene fra dataspill, der stadig høyere nivåer av mestring øker motivasjonen for å fortsette. Gamification på jobb handler likevel lite om spill, men mest om motivasjon. Hensikten er å stimulere til atferd som skaper de viktigste resultatene på kort og lang sikt.

Begrepet gamification stammer verken fra Førde eller Oslo, men fra steder lengre borte, hvor menneskene har verdier som ofte avviker en del fra våre. Kan gamification likevel fungere godt i vår arbeidshverdag? I Contendo mener vi at gamification kan bli like norsk som poteter, kaffe og frossenpizza er blitt.

Nei, frossenpizza ble ikke oppfunnet på Stranda i Norge; fenomenet så sitt lys på Østkysten i USA like etter 1950, og Joseph Bucci søkte patent i 1950 og fikk den fire år senere. Vårt alternative riksvåpen, Pizza Grandiosa, så dagens lys først i 1980. Og ett er alt vi har tenkt å si om frossenpizza og dens historie.

Til tross for dets opprinnelse langt utenfor Norge er det altså flere grunner som taler for at gamification passer spesielt godt i Norge:

1. Teknologisk modenhet. Vi er blant verdens best utdannede og mest digitale arbeidstakere. I den grad gamification er teknologisk krevende for brukerne, noe det slettes ikke er, så har de aller fleste av oss allerede tatt i bruk mobiltelefoner, nettbrett og PC på et nivå som langt overskrider forutsetningene.

2. Høy velstand. Jo bedre vi har det materielt, desto mindre betyr økonomiske insentiver for vår motivasjon. Vi har også lav arbeidsledighet, som gjør det mindre risikofylt å miste jobben. Med andre ord, tradisjonelle former for pisk og gulrot fungerer ikke så godt.

3. Dyre folk. Baksiden av medaljen ved å ha det så godt er at vi er blitt dyre i drift. Det innebærer at det er relativt dyrt å følge opp medarbeidere i Norge. Bedre da å se etter virkemidler som kan gjøre oss mer selvdrevne.

4. Langt mellom folk. I mange bransjer er det fortsatt behov for å ha nærhet til kundene. Derfor er mange norske selgere usynlige for sine sjefer i lengre tider om gangen, ja mange er agenter og partnere som jobber for flere oppdragsgivere – mens de farter over fjord og fjell.

5. Tradisjon for dugnad og idealtid. Her kommer vi til det som virkelig er kjernen: Vi drar i lag, og vi motiveres av å forbedre oss ut fra våre egne forutsetninger (idealtid). Motsatt mener jeg at vi i liten grad motiveres av å delta i konkurranser hvor kun et fåtall har sjanse for å vinne.

Vitenskapelig bevis for motivasjonens betydning

For oss handler styrkene ved gamification om å tenne den indre motivasjonen hos folk. Den anerkjente BI-professoren Anders Dysvik har forsket mye på betydningen av motivasjon. Sammen med kollega Bård Kuvaas har han bevist at jo mer indre motivert den ansatte er, desto bedre arbeid presterer hun eller han.

Og det stopper ikke der. Sterkt indre motiverte medarbeidere føler en mye høyere forpliktelse overfor bedriften. De tar på seg flere ekstraroller i bedriften. De har dessuten sjeldnere planer om å slutte.

Det en stor sjanse for at dette smitter over på kundene, fordi de ansatte yter bedre kundeservice. Indre motiverte ansatte er dessuten mindre stresset og har mindre sykefravær. Ansatte som er ytre motivert, altså drevet av belønningssystemer, er mer utsatt for å bli utbrent.

Gamification handler om å vekke instinktene for konkurranse og mestring blant samtlige selgere, og å styrke samarbeidet. Når alle får incentiver for å heve seg, blir summen for bedriften mye høyere – og effektene mer langvarig – enn når kun et fåtall kan vinne.

LES MER: Contendo Play er Contendos løsning for gamification 

Har du lyst å vite mer om hva gamification kan gjøre for aktivitetsnivå, lagånd, læring, mestring og motivasjon for selgerne i din bedrift? Les mer i vårt white paper.